SILA, 6. juni.

Ikke all verden men allikevel årets beste økt.
Tom, kørven og hunden var tilstede mens eg rigga seksern.

Litt jyillring før eg fikk tak i vinden. Den ble sterkere og sterkere jo nærmere fjellet eg kom.
Eg var skikkelig overrigga i en periode og blei "tatt".
Trodde at eg igjen måtte gå langs fjæra men eg ga meg ikke. Det kjennes i kroppen. Den svir.

Det er morsomt å lete etter krabber i fjæra.


Økta mi. 2 mil, 51 km/h